Så her forleden at den tyske propagandafilmen Kampf um Norwegen (de som laget den kalte den kanskje dokumentar...) var sluppet på DVD tidligere i år. Selv så jeg filmen ifjor høst, i en fullpakket sal på Cinemateket. Som kjent ble filmen av ukjente grunner aldri vist, og ble først nylig gjenfunnet av historikeren Jostein Saakvitne.
Opptakene var gjort av hele 29 filmfotografer. Noe av materialet var erobret fra britiske eller franske fotografer. I tillegg til film brukte man også tegnefilmaktige sekvenser med styrkeforhold og framrykking og tilbakeslag vist som piler på et norgeskart.
Mest interessant var nok det tyske selvbildet i denne filmen. Vi nordmenn oppfatter vel felttoget i Norge som dengang vi ble overfalt og overkjørt av en mektig og velsmurt krigsmaskin (og i tillegg gjorde noen egne tabber).
Nå er jo ingen skurk i egen fortelling, og i denne fortellingen er da ikke Hitler-Tyskland noen juggernaut, men det lille Tyskland som stod mot overmakten, og som hadde sendt et ekspedisjonskorps som hadde store logistiske vanskeligheter, og som måtte sette stor innsatsvilje og know-how mot mektige britiske, franske, norske og polske styrker. Som vanlig i tysk propaganda fra den tiden understrekte man at man ville komme vestmaktene i forkjøpet, og at man regnet med at et alliert forsøk på å besette norske havner ikke ville ha støtt på norsk motstand.
Blikket på Norge, især Nord-Norge, var i det hele tatt noe i nærheten av en slags herreløs «indianervillmark», der tyskerne har rollen som blekansiktenes kavalleri som forserer naturen, nesten i en Karl May’sk ånd.
Det skal da også sies at tyskerne var flinke, men også vågale, og det var mange tilfeller der de rett og slett hadde flaks.
Filmen er ellers overraskende ærlig om tyske tap.
Et hovedtema i filmen er kampene om Narvik, der vestmaktene slo tilbake til sjøs og til lands, og der det var på nippet til at de tyske styrkene som holdt Kiruna-banen på norsk side, for det meste alpejegere og ilandsatte gaster fra senkede skip, måtte gå over grensen til Sverige, der de da ville ha blitt internert.
Men i filmen seirer tysk pågangsmot til slutt, og til slutt heiser mannskaper fra hæren, flåten og flyvåpenet rikskrigsflagget på en høyde over Narvik.
Hvorfor ble da filmen aldri vist? Vel, selv lurte jeg litt på om bildet av Tyskland som «underdog» var rett budskap i 1940, men ble feil budskap i 1941 og senere. På den annen side har jeg i pressen sett en ganske så prosaisk teori om at filmen rett og slett var litt for lang og for kjedelig for det vi i dag ville kalt testpublikum.
Kampf um Norwegen var en interessant film å ha sett, med mange glimt av hvordan Norge så ut i 1940, og selvsagt også mentalitetshistorisk interessant.
Deler av filmen ville dessverre ha godt av en digital rensk – merk at jeg her kommenterer Cinematekets visning, jeg har ikke skaffet meg DVD-en – og den ellers greie tekstingen var noen ganger unøyaktig i forhold til den tyske originaltalen.
PCJ, 25.9.2006, rev. 16.9.2007