Øyvind Myhre (f. 1946) er en av våre mest produktive science fiction-forfattere, og har siden debuten på midten av 70-tallet utgitt minst en bok i året. Han er også en av våre populære forfattere innen genren; selv om han vel har et stykke igjen til å være like kjent som Bing og Bringsværd. Blant science fiction-entusiaster har han en trofast tilhengerskare; noe som bl.a. vises av at han har vært gjenganger som litteraturprisvinner på science fiction-kongresser.
I Skyld, utgitt på Bladkompaniet, går han til dels nye veier. Riktignok har han benyttet thrillerens form i et par andre bøker, men denne er nærmest en ren kriminalroman.
Før jeg dreper noen, vil jeg vite hvorfor jeg gjør det. Før jeg begår den handlinga som utvetydig vil gi form og skikkelse til denne fortærende følelsen av skyld, vil jeg rekonstruere den virkeligheten jeg har levd i de siste månedene; tolke den, prøve å forstå - eller i hvert fall dikte opp et mønster. For i en verden hvor all sannhet og alle sannheter er døde, må hver og en skape sin egen fiksjon å overleve på (s.5).
Slikt grubler hovedpersonen, helt i begynnelsen av romanen. Lignende vurderinger stod også helten i En himmel av jern (Cappelen, 1980) nær. Problemet er - skal han bryte med sivilisasjonens spilleregler, og selv gå på jakt etter en forbryter? En forbryter, som synes å sitte beskyttet av det samme samfunnets lover. I hvilken grad står det samme samfunnet til å reddes?
Romanhelten er finansjournalist. Som så mange andre av Øyvind Myhres helter, er han fra landet, selv om hans opphav nå er flyttet noe nærmere Stor-Oslo; han er lommedøl.
Journalisten kommer sammen med en kollega over noen små firmaer som gjør det mye bedre enn krisen og all sannsynlighet skulle tilsi. Det dreier seg ganske riktig om hvitvasking av narkotikainntekter, og hovedpersonen kommer i kontakt med to uvante miljøer: de ganz unten, de narkomane, og velsituerte bakmenn på Vestkanten. Det amoralske vestkantmiljøt blir kontrastert mot landsens folks mer jordnære og ærlige gleder og verdier.
Bakgrunn og intrige er detaljert og godt skildret, og virker plausibel. Uten tvil har vi med god research å gjøre. Det er interessant at Øyvind Myhre leverer langt mer realistisk kriminalistikk enn det mange mer kjente krimforfattere gjør. De forskjellige miljøene virker - stort sett - ekte.
På det idémessige plan drøftes tanken om at vår urbane sivilisasjon kanskje er på full fart nedover, og at spiralen ikke kan snus. Øyvind Myhre trer selv frem som bifigur i romanen (et ikke helt heldig trekk), som «sivilisasjonskritiker». Her kjenner vi igjen tanker fra bl.a. romanen 1989.
Denne kriminalromanen fortjener godord. Allikevel er ikke denne anmelderen helt fornøyd. Særlig på det idemessige plan blir det litt vel mye «gammelt nytt»: kjepphester Øyvind Myhre har ridd før.
Dette er et ikke helt uvanlig problem med norske science fiction-forfattere - man møter det i enda høyere grad hos enkelte andre. Nå kan man jo diskutere validiteten av denne innvendningen; f.eks. kan det med en viss suksess hevdes noen av de største forfatterne hele tiden kretset om samme tema og motiv...
Allikevel reagerer jeg når hovedpersonens beste venn plutselig «snur seg mot publikum», lik en skuespiller i et stykke av Brecht, og avfyrer en lengre tirade mot moderne skribenters språk. Nettopp grammatikkeksersis synes også å ligge forfatterens hjerte nær. Bl.a. sammenblanding av «enda» og «ennå» synes å være et tegn på mangelfullt utviklete sjelsevner.
Videre er heller ikke jeg glad i «vestkantvidundere», men mener at det nok finnes gomper blant «arbeidendes folk», også. Og etter møter med noen av dem ville jeg heller velge dekadansen - hvis dette skal være Norges redningsmenn.
Hvis man liker Øyvind Myhres skrivestil, og som meg synes han er en interessant forfatter, både av «hard» science fiction og thrillere, så er denne romanen absolutt verdt en titt. Leseren bør imidlertid være obs. på at dette er en forfatter som liker å ri sine kjepphester.
Øyvind Myhre: Skyld
Bladkompaniet, 1993
(Omtale opprinnelig publisert i fanzinet Schin 10, 1994, lett revidert for nett)