Waliseren Alastair Reynolds (f. 1966) er blant science fiction-genrens fremadstormende nye forfattere. Hans første novelle stod i SF-magasinet Interzone i 1990. Ti år senere kom romanen Revelation Space, fulgt av Chasm City i 2001 og Redemption Ark i 2002. Flere romaner, i samme univers, er på vei.
Reynolds selger bra, og har fått mye oppmerksomhet. Her i Skandinavia er han blitt valgt til æresgjest på den nasjonale, svenske science fiction-kongressen, Swecon i Uppsala i august (2003). Forøvrig er Reynolds astronom, bosatt i Nederland.
Science fiction-universet til Alastair Reynolds er både klassisk og moderne, i så måte minner han endel om andre briter, som Iain M. Banks og Ken McLeod. Revelation Space foregår noen hundreår inn i fremtiden, etter at mennesker har kolonisert en rekke solsystem. Imidlertid har man funnet overraskende få spor etter ikke-menneskelig intelligent liv, kun noen få og forvirrende levninger.
Den datateknologiske utviklingen har gått videre, og mange yrkesgrupper og til og med entusiaster bruker nanoteknologi, intelligente implantater og proteser, datamessig «redigering» av det menneskelige sinn, osv. Iblant er det noen som stopper opp og tenker: er det jeg som bruker teknologien, eller bruker teknologien meg? Hva er egentlig «jeg»?
På mange måter kan man altså si at science fiction-universet til Alastair Reynolds er et klassisk «hard SF»-univers, men med et tungt islett av cyberpunk.
I 2002 gav Reynolds ut to langnoveller på småforlag. Gollanz har nå samlet de to novellene i ett bind: Diamond Dogs, Turquoise Days. Novellene foregår i samme univers som de tre nevnte romanene, og kan blant annet sees som utfyllende bakgrunn.
I Diamond Dogs blir hovedpersonen Richard Swift rekruttert av en gammel venn, Roland Childe, til et spennende og farlig eventyr. På en fjern planet har man funnet et 250 meter høyt tårn i metall, Blood Spire. Tårnet, snarest en gigantisk maskin, har tidligere straffet de som har prøvd å komme seg til toppen på feil vis.
Childe har samlet en gruppe mennesker, samtlige med spesielle ferdigheter og nyttige egenskaper. Tårnet består av en enorm mengde kammere. Døren til hvert kammer har som lås en MENSA-aktig intelligenstest av den typen du finner i Magasinet til Dagbladet, og der det gjelder å velge den figuren som passer minst sammen med de øvrige. Testene blir stadig vanskeligere (en av oppgavene som nevnes dreier seg om todimensjonal gjengivning av dreining av firedimensjonale figurer – ja, jeg skrev fire), kamrene blir stadig trangere. Etterhvert må gruppen ty til droger og cybermodifikasjoner. Det er nemlig farlig å velge feil: da kan for eksempel en kaotisk pendel påmontert økseblader falle fra taket.
Høres dette kjent ut? Ja, det minner om veldig mye, både innen rolle- og dataspill og innen science fiction-litteraturen. Som ellers med så vanlige motiver er det selvsagt hva den enkelte forfatter gjør med det som gjør det bra eller dårlig, spennende eller uinteressant.
Diamond Dogs er den type SF-fortelling der det er mange gåter, færre svar. Allerede når Childe, Swift og de andre starter på ekspedisjonen er det høyst uklart om det er noen belønning på toppen av tårnet, om maskinen belønner, vurderer eller straffer intelligens.
Akkurat det er interessant, men ellers må denne anmelderen innrømme at han har lest for mye SF og vært borte i litt for mye spill til at situasjonen i seg selv er spennende. Føler heller ikke at Reynolds tilfører noe nytt til situasjonen, og dermed blir novellen som helhet dessverre mindre interessant.
Den andre langnovellen, Turquoise Days, er mer fengende og bedre. Turquoise Days foregår på en av de planeter der menneskene faktisk har funnet spor av intelligent liv. Det er snakk om Pattern Jugglers, en slags kolonivesener i et næringsrikt hav. Menneskene på planeten vet ikke om «suppa» i seg selv utgjør intelligente vesener, eller om det er snakk om en slags biologiske datalagringsenheter, skapt av intelligent liv som nå er borte.
Hvis du svømmer i havet til Pattern Jugglers, vil du få merkelige syner, og hvis du på en eller annen måte er interessant for dem, kan du bli nevrologisk modifisert, få nye egenskaper – eller kanskje minnene til en alien fra en urgammel rase. Befolkningen på Turquoise, som til en stor del er inuiter, forsker på Pattern Jugglers og deres merkelige gaver.
En av disse forskerne er Naqi. Naqi vet at gavene til Pattern Jugglers kan være farlige, for en gang svømte søsteren hennes, Mina, i havet. Mina ble helt absorbert av det. Forholdet mellom søstrene var den type forhold der begge søsken er i samme bransje, men en av dem har lettere for det og får mer gratis enn den andre. Den søsteren var ikke Naqi, men Naqi vil allikevel spille en viktig rolle for sin verden.
Planeten Turquoise får sjelden besøk, men en dag melder kaptein Moreau sin ankomst. Moreau ønsker landlov og å handle forsyninger, og et forskerteam ombord ønsker å bytte kunnskap om Pattern Jugglers og foreslå nye forskningsveier. Det er allikevel noe litt pussig ved forskningsleder Crane og hennes folk...
Hva som siden skjer, og resten av skildringen av den underlige planeten, overlater jeg til leseren. Alt i alt viser nok Turquoise Days mer hva Reynolds er blitt kjent for.
Samlingen Diamond Dogs, Turquoise Days er nok ikke like sentral for å få glede av dette universet som romanene er. Hvis man synes dette høres interessant ut, er det allikevel verdt en titt.
Til sist kan det nevnes at begge novellene er inspirert av engelsk poesi og låner titler fra rocketekster.
- Per Chr. Jørgensen
Alastair Reynolds
Diamond Dogs, Turquoise Days
Gollanz 2003
231 sider £6.99
Omslag ved Chris Moore
ISBN 0-575-07526-0
Omtale tidligere trykt i spillbladet Imagonem 28