Det viser seg at den mørke hemmeligheten til de lenge isolerte beboerne på Gwydion er at deres hjernekjemi lar seg påvirke av blomstringen til en viss vekst. Det utløser nærmest schizofrene tilstander, der «de mørke mytene» kan gi seg utslag i drapslyst og allskens annen villskap. Etter en slik periode er beboerne katharsisk renset, og derfor også så «gode» etterpå.